Fag- fordypning- Forståelse

15.april ble stortingsmelding 28 (2015-2016) lagt frem i statsråd og godkjent. Det betyr at vi får en revidert læreplan om en stund. Ut fra det lille jeg har lest, ser det ut som om det er et omfattende arbeid som skal gjøres. 
Da jeg begynte på min lærerutdanning hadde vi M84, så kom M87. I egen skolegang var det M71 som gjaldt. Læreplaner som er helt forskjellige fra dagens, og de foregående. L97 likte jeg egentlig ganske godt, og det beste med den læreplanen var at vi fikk en hel masse kurs og tid til å lære oss det meste om ny læreplan. Så kom Kunnskapsløftet med kompetansemålene og grunnleggende ferdigheter. Du verden så lang tid det tok å forstå hvor viktig grunnleggende ferdigheter er og hva det er. Tror mange kan streve med det fremdeles. Det vi muligens strever aller mest med, er å ivareta de grunnleggende ferdighetene i fagene og å inkludere dem i både planlegging og undervisning. Dette er noe departementet har oppdaget- mener jeg å lese ut fra St.28. Den generelle delen ser ut til å få den største endringen. Vi kjenner jo de 7 menneskene og vi kjenner formålsparagrafen og læringsplakaten- men hva så? Med mine aller mest positive briller på leser jeg at målet for revidering av læreplanen er at den skal fremstå som mer helhetlig. Generell del, læringsplakaten, formålsparagrafen og grunnleggende ferdigheter skal ivaretas også i kompetansemålene. Vi skal få færre og mer spissede kompetansemål, slik at vi sikrer dybdelæring. Alt dette er i tråd med anbefalinger fra Ludvigsenutvalget NOU 2015-8. Det står på side 44 i St.28:

"Fagfornyelsen skal gi læreplaner som er enkle for lærerne å ta i bruk ved at kompetansemålene er færre og tydeligere, og at det går klart frem hva som er fagets kjerneleementer. Det er imidlertid behov for å gjøre ytterligere endringer i læreplanene for fag for å gi økt støtte til skolens og lærernes arbeid med å planlegge og gjennomføre opplæringen."

I min optimisme håper jeg at Kunnskapsdepartementet får til dette, færre og tydeligere mål. Hjelp til skolen og lærerne, uten detaljstyring. Det er tanken om detaljstyring, á la Osloskolens partusen mål som er litt skummel.  Det at læreplanen blir mer helhetlig og at flere elementer ivaretas i kompetansemålene er bare å ønske velkommen. Så gjenstår det å se hvor blått preg planen får. Spennende tider dette

å utfordre egen komfortsone

Sitter på jobben, noe av det beste jeg gjør, og- ja faktisk- surfer på nettet. Å virre litt rundt på ulike nettsteder er , tro det eller ei, en liten, men ganske viktig del av jobben min. Det hele begynte med at jeg skrudde på radio, det er tross alt fredag, og solskinn med et snev av finnmarkspollen ute. Først slenger jeg innom forskning.no- der er lightvariantene. Ramla over en interessant artikkel om at selv 5-6 åringer kan være avanserte lesere, bare vi legger til rette for det. copy/ paste- delt med kolleger- kjempefornøyd. Fant lenke til den opprinnelige forskningsrapporten og innså at det var ikke fredagslektyre, den må nok vente til en mer alvorlig dag. Derifra var veien kort til TED, og en snutt om prokastinering, som ble valgt bort. Den hadde på det tidspunktet ingen konkret relevans til undervisning, så den skal jeg se senere. Søke, søke; undervisning. En "gammel kjenning" dukka opp; Ken Robinson, fantastisk morsom og kunnskapsrik herre. Det første innlegget jeg valgte å se var oppfølgeren til "Dreper skolene kreativitet?" fra 2006.her er det aktuelle foredraget. Bring on the learning revolution! Innlegget handler om å fremme barnas talenter, og hvordan kan det gjøres, eller snarere hvordan det IKKE skal gjøres. 
Uansett, det fikk meg til å tenke, tenk så heldig jeg er som får lov til å gjøre det jeg elsker å gjøre 8 timer hver dag, og noen timer om kvelden og i helgene også. Hvordan i alle dager klarer de seg de som bare må holde ut? Hvorfor har de valgt det sånn? Hvordan ble det slik for dem? Flere spørsmål også, men det aller viktigste, hvilken påvirkning har skolen og lærerne hatt for at elever gjør de valgene de gjør og ender opp å arbeide med noe de ikke liker, eller som for meg, liker veldig godt? ca 10 minutter ut i foredraget forteller han om en gutt som forteller at han vil bli brannmann, jeg skal ikke ødelegge og fortelle historien her, men se den lille fortellingen, og kjenn litt på hva det gjør med deg som er voksen og kanskje jobber med barn.
Så til hvorfor innlegget heter "å utfordre egen komfortsone". Jeg fikk mange tanker i hodet nå i formiddag, jeg har til og med bestilt meg to bøker av Robinson, mulig jeg blir å skrive om de senere. Jo, jeg tenkte som så, at vi utsetter barn for å komme ut av egen komfortsone daglig, muligens mange ganger om dagen. Og det er klart, ingen lærer noe av å forbli inni bobla si og bare ha det trygt og godt- ingen. For et par dager siden hadde jeg delt bloggen min KUN med de som går på rektorstudiet, for det må jeg, det er en del av arbeidskravet. I et anfall av overmot, sendte jeg lenka til familien, det er trygt! Og nå, nå skal jeg sende ut til alle på jobben, herlighet, det er , for meg å gå langt utenfor egen komfortsone. Det handler om å være litt sjenert og å aldri være helt fornøyd med eget arbeid. Men jeg må også utfordre meg selv, so here goes.
Ha en flott helg.

pc til nytte og besvær
Fokuset på lesing er høyt, det kan vi være enige om. Hvilket fokus man har er forskjellig, fundert i rolle, interesse og kunnskaper for å nevne noe. Fra lesesenteret kommer god forskning, tips og faglige råd. Ofte kan vi finne "lightversjonen" av forskningsrapporter på forskning.no, noe som er bra, for da trigges interessen for å finne ut mer, og kanskje til og med lese hele rapporten. Det som har fanget min interesse i det siste er at det er vanskeligere å lese på skjerm enn på papir, og de som strever mest er de svake leserne. Kanskje ikke så rart, men viktig å tenke på. I vår iver etter å tilrettelegge og tilpasse, bruker vi ofte digitale ressurser og nettbrett eller pc for å hjelpe, ja nettopp, de svake leserne. Ofte er det hensiktsmessig med digitale hjelpemidler, men moen ganger kan det tenkes at det virker mot sin hensikt. 
Det er ikke bare lesing dette handler om, også den digitale kompetansen hos elev og lærer er vesentlig- min påstand. Om du strever med å lese på papir er det klart at å lese på skjerm er utfordrende. Det er mye tekst og bilder, og andre forstyrrende elementer, selv bøkene fra nasjonalbiblioteket som er scannet inn i en base, og man kan "bla i" på skjermen er det noen forstyrrende elementer. (verktøylinja som skal gjøre teksten mer tilgjengelig bl.a)

iktsenteret.no om skolens bruk av digitale hjelpemidler

"– Vi må ta knekken på oppfatninga av at IKT i skulen kun betyr å innføre distraherande skjermar framfor ansikta til elevane, medan den tradisjonelle tavleundervisninga går sin gang framme i klasserommet. IKT i skulen handlar om å bruke teknologien i undervisninga på ein heilt annan måte, seier Ingebretsen.  "

Mest av alt handler det om lærernes kompetanse, både den tekniske, men også den didaktiske kompetansen. Skolen er fremdeles der (tror jeg) at man ikke kan nok. Det å mestre det teknologiske handler mye om trygghet og kunnskap nok til å vite hvordan man løser utfordringer, fremfor å være fanget av teknologien. Det å planlegge undervisning med ikt som en naturlig del av læring og arbeid , er for mange utfordrende på en slik måte at man ikke bare velger det bort, men noen vegrer seg for å ta i bruk ikt, og dermed ser man ikke mulighetene som ligger der. 
Bruk av ikt som verktøy og som en naturlig del av læringsarbeidet handler også om hvordan man ser på læring og hvordan læring foregår. De siste årenes fokus på mål og nasjonale prøve, for å nevne et par ting, har i mange tilfeller gitt "god gammeldags undervisning" som noen omtaler mulighetene som kom med Kunnskapsløftet. Med alle kompetansemålene , kom mange steder den skolen vi kjenner fra tiden før M-planene, med "busskjøring" og lærerne som foreleser og kunnskapsformidler= tavleundervisning. Et vesentlig spørsmål her er om dette er den beste måten å lære på?! Klette m.fl, sa i sin undersøkelse av L-97 noe sånt som at det var hyggelig og mye aktivitet i norske klasserom, men lite læring. 
Vi har en stor utfordring i det å implementere ikt som en naturlig del av planlegging og bruk i skolen og i alle fag. Samtidig har vi også en utfordring i det å se mulighetene som ligger i Kunnskapsløftet. Kompetansemålene gir flere muligheter enn begrensninger, og det ligger fint lite føringer med tanke på metodebruk i Kunnskapsløftet, noe som gir læreren stor frihet.
Våger vi å ta i bruk de mulighetene som finnes? Til elevens beste!

Nyttig lesing

I påsken brukte jeg noen timer på å lese boka Psykisk helse i skolen. Hvis du skal lese kun en fagbok i år, så velg denne. Hvorfor?
Boka gir en god innsikt i ulike psykiske lidelser, hva man som lærer skal se etter og hvilke tiltak som kan virke for eleven.Du kan også få innsikt i hvorfor eleven velger utfordrende atferd, noe som ikke nødvendigvis handler om utagering, men kan bety innagerende atferd, altså atferd som utfordrer deg på en eller annen måte som voksen. Kanskje du ikke helt kan sette fingeren på noe, men du vet at det er noe rundt en elev som bekymrer deg. Muligheten for å finne noe som treffer, er i høy grad tilstede. Vi vet at 20% av elevene har psykiske plager, men ofte vet vi ikke hvordan vi skal oppdage psykiske plager og hva vi skal ha oppmerksomhet rundt. Samtidig vet vi ikke hvordan vi skal håndtere det og hvilke hjelpeinstanser som bør kobles inn. Denne boka gir et godt og tydelig bilde av hvordan vi kan tenke og handle rundt psykisk helse i skolen.

Her er et par artikler om psykisk helse i skolen

spørreundersøkelse

Helsedirektoratet, Psykisk helsei skolen

Nyhet fra NRK