Har begynt på et tankekart med alle de momentene JEG tror må til for å være klok. Det mangler kanskje noe også, hva vet jeg. Ja visst, ydmykhet ser jeg ikke er med, og dette tror jeg er viktig når man tenker at man skal være klok. Ydmyk for alles synspunkter, muligheten for at det finnes andre løsninger og behov enn det man selv finner frem, for å nevne et par ting. Som en forlengelse av å være ydmyk kan det sikkert være lurt å tenke på seg selv som en veileder eller coach, slik at andre selv finner løsninger og måter å gjøre ting på enn å gi svaret, selv om man har god lyst til det. Jeg har ofte lyst til å bare komme med "fasit", men det er ikke så lurt. Den som får fasiten får da en kjapp og enkel løsning og kan til og med skylde på noen andre om det ikke virker. De får ikke eget eierforhold til det. Kvikkfix er ofte en dårlig løsning.
Alder har heller ofte liten betydning for hvor klok man er. Selv håper jeg å bli klok, men det kommer ikke av seg selv, selv om jeg har blitt eldre. Betyr det at det ikke er håp? Klokskap er jeg helt sikker på at er en egenskap man kan øve på, men man må faktisk øve. Hvor er det lurt å begynne da tro? Tja, med definere hva man legger i begrepet klok. Sannsynligvis forbinder de fleste ulike ting med å være klok, så sånn sett er det lurt å definere hva det vil si. Det betyr med andre ord at jeg er i gang, nå må her øves.
